Romanen kom ut I 1226 og var den første romanen skrevet på Norsk. Når den ble skrevet om til Norsk fikk den navnet Tristram og Isond. Forfatteren er mest sannsynelig Thomas som var knyttet til hoffdiktningen ved hoffet til kong Henrik 2. av England. Den norske utgaven bygger på en fransk roman som ble utgitt i 1160-1170. Før 1226 hadde de ikke litteratur som var skrevet på latin, alt var skrevet på folkespråket lingua romana. Det ble brukt latin i kirker og på klostre. Kunnskapene i Fransk og Latin var gode nok til at man kunne oversette i gammelnorsk. Kong Håkon Håkonsson tok initiativ til å gjøre den europeiske hoffdiktningen kjent for det norske folk.
Når Kong Håkon Håkonsson ble konge i 1217, gikk han på katedralskolen i Nidaros. Da han og Margrete Skulesdotter skulle gifte seg var det tenkt at en håndskrevet utgave av verdensromanen Tristram og Isond skulle komme som gave fra England i 1225. I den store soga om kong Håkon Håkonsson av Sturla Tordsson stod det at hadde boka i sju vintrer før han døde.
Det var romanen om Tristram og Isond som introduserte den høviske litteraturen til Norge. Den høviske litteraturen oppstod i det kulturelt interesserte miljøet ved franske fyrstehoff rundt år 1100,og spreddes rundt til andre land som var interessert i fransk litteratur. Det var fransk og engelsk som stod kulturelt nærme Norge, det er derfor man tror at nordmenn var kjent med den høviske litteratur. Det var kong Håkon Håkonsson som virkelig tok i et tak og fikk den høviske litteraturen til Norge. Det var det stabile og kulturelt interesserte miljøet ved kongshoffet som gjorde at den høviske litteraturen fikk en god velkomst i Norge.
Det var romanen om Tristram og Isond som introduserte den høviske litteraturen til Norge. Den høviske litteraturen oppstod i det kulturelt interesserte miljøet ved franske fyrstehoff rundt år 1100,og spreddes rundt til andre land som var interessert i fransk litteratur. Det var fransk og engelsk som stod kulturelt nærme Norge, det er derfor man tror at nordmenn var kjent med den høviske litteratur. Det var kong Håkon Håkonsson som virkelig tok i et tak og fikk den høviske litteraturen til Norge. Det var det stabile og kulturelt interesserte miljøet ved kongshoffet som gjorde at den høviske litteraturen fikk en god velkomst i Norge.
Den franske fortellingen om Tristram og Isond finnes i to franske versjoner. På 1800 ble det stor interesee for fortellingen og flere engelske forfattere lagde dikt om den. Det Norske Samlaget har gitt ut en ny oversettelse av Tristan og Isolde på nynorsk. Det pekes på at oversettelser av utenlandsk litteratur har kommet i skyggen, fordi at det er lagt mest vekt på edda- og skaldediktning, islendingesagaene og historieverka.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar